Fra gammelt av hadde bunadsølvet flere funksjoner. Ikke bare var det brukt for å direkte holde klærne på plass, men det var også av en betydelig symbolsk og økonomisk betydning for bæreren av sølvet. I en tid hvor befolkningen i Norge var spredt på øde gårder med milevis av avstand fra hverandre, i et land uten et spesielt godt utbredt bank- og politivesen, kunne bunadsølvet fungere som en slags valuta: Hadde du et godt avlingsår på gården kunne du bytte til deg sølv med det overflødige kornet, og lik sikre deg mot et fremtidig uår – da kunne du jo bare bytte til deg matvarer mot sølvet igjen. Og klart; det medførte jo en viss status å ha masse sølv – da viste du jo at det gikk bra med gården. Bunadsølvet var dessuten lett å samle sammen dersom du måtte skyndte deg vekk – i tilfelle brann, røveri eller at du av andre årsaker måtte skyndte deg vekk fra gården. På dagtid var jo sølvet allerede festet på klærne, og nattestid var søljene relativt lette å samle sammen og få med seg. Søljene hadde altså en ganske stor betydning både på det daglige, praktiske planet, og ikke så rent lite på det symbolske planet: Man kan faktisk finne symbolikk fra kristendom, fra norrøn mytologi og helt tilbake til de tidligere naturreligionene! Les mer her om du er interessert i symbolikken i søljene.

I dagens Norge er nok ikke bunadsølvets oppbevaringsbehov helt det samme som før, men vi vil jo fremdeles passe på at sølvet holder seg så pent som mulig! 

I dag finnes det flere ulike løsninger for oppbevaring av bunadsølv, og det kan være vanskelig å vite hvilken løsning som fungerer best for deg. Det som er det viktigste er egentlig at det kommer minst mulig frisk luft i sirkulasjon rundt bunadsølvet. Her er de aller mest vanlige formene for oppbevaring av bunadsølv:

Men hva er så den beste måten å oppbevare bunadsølv?

Alle disse alternativene samler sølvet på ett sted, slik at du vet hvor du har alt sammen (eventuelt; du finner ikke noe av det). Bortsett fra det som er sydd fast på bunaden, da.

Så da er spørsmålet hva som er best for å unngå bunadsølv-pusse-behov i størst mulig grad.

Gullsmed Sando kommer opprinnelig fra Hallingdal, og siden 1901 har fire generasjoner gullsmeder etterfulgt hverandre. Kolbjørn og Jørgen Sando er gullsmedmestre og har hele tiden jobbet for å holde en god faglig profil, med eget verksted for graveringer og reparasjoner.

Vår spesialitet er bunadsølv og vi har knyttet kontakt med et stort utvalg gode bunadsølv produsenter. Helt fra de aller største som Sylvsmidja på Voss og til de aller minste med lokale spesialiteter slik som oss selv. Alt vårt bunadsølv er norskprodusert.

Vi er også medlem av Norges Gullsmedforbund der 1. generasjonsgullsmed Kolbjørn Sando var en av stifterne.

Anbefalte lenker: